Dressjakka

I dag har jeg besøkt Norsk Institutt for By - og Regionsforskning. Noe sier meg at de kanskje ikke får så mange besøkende. Neida, men det var lærerikt det, og fylt til randen av forskere. Så i tillegg til å lære om metode innen sosiologi fikk jeg osgå bekreftet hver bidige fordom jeg har mot mannlige forskere. Nei, fordom ble litt feil, hver eneste forestilling jeg har om mannlge forskere, det var bedre. Jo, for nå skal dere høre, hver eneste fyr jeg møtte på på NIBR var ikledd den klassiske forskeruniformen. Dressbukse, anonyme sko, en eller annen stygg skjorte, gjerne med ruter, og en beige dressjakke. Er det flere enn meg som er med på dette med den beige dressjakka? Alle menn over 50 med en doktorgrad går i sånne tykke og ukomfortable dressjakker i tweed eller hamp for deg saks skyld. Også er den enten lysebrun eller beige. Noen har også grå, men dette kan jeg meddele at er et mindre utbredt fenomen. Jakka ser ut som om den har hengt urørt 15 år i en skyvegarderobe, men sannheten pleier å være at den har vært vår helt forskerens trofaste følgesvenn på jobb og flittig brukt. Dressjakka har også gjerne noen flekker.  De er jo tross alt forskere. I tillegg kan jeg, men halvannen time på et forskningsinstitutt i ryggen, meddele at forskerenes kompetansen innen IT er heller lav, også har de denne stive forskerhumoren og et overraskende stort behov for respons på de tørre mannevitsene sine.

Nei dere, dette ble litt fiendtlig. Det var ikke meningen, vi trenger flinke forskerfolk. Poenget mitt var bare det med denne dressjakka, ikke noe mer.

xoxo Synne, powernappa i 3 timer og er dermed lys våken:)