Om instinktet

Vet dere hva jeg tror? Jeg tror at alle kan bli flinkere til å følge magefølelsen. Jeg tror at magefølelsen er undervurdert, og at man skal lytte mer til den. Magefølelsen er bare et moderne ord for menneskets instinkt, og instinktet er livsviktig for alle dyr i hele verden. Mennesker er jo også dyr. Da det første mennesket var på jorda for sju millioner år siden, så fantes det ikke hjelpemidler til å velge hva som var rett og galt. Det gikk ikke ann å google den situasjonen man var i. Så da måtte de følge instinket sitt, det tror i alle fall jeg. Og selv om verdenen rundt oss har forandret seg kraftig, så er mennesket fortsatt mennesket, og man kan ikke undertrykke det som ligger i menneskets natur.

Det var det at jeg så en dokumentar på NRK som gjorde at jeg kom inn på disse tankene. Det var, merkelig nok, en dokumentar om steinbukken. De fleste steinbukker lever i Alpene mange tusen meter over havet i ekstremt bratt terreng. Uansett, i denne dokumentaren fulgte vi en steinbukkmor og hennes killinger. De skulle ta seg ned en bratt steinvegg for første gang. En av killingene ble hengende etter, og greide ikke å ta igjen moren. Den var da helt alene da en fjellrev kom mot den. Killingen løper da instinktivt mot den bratteste delen av fjellveggen slik at reven ikke kan nå den, og står der helt til reven går lei, tusler avgårde og vår helt, killingen, er fortsatt i live.

For det første er det helt utrolig at denne killingen løp fra reven i utgangspunktet, det var instinktet som varslet fare. For det andre er det enda mer utrolig at den løp mot den bratteste fjellhylla, slik at reven ikke kunne komme til. Og alt dette kan instinktet ta æren for. Og det er derfor jeg mener at den rene og primitive siden til mennesket skal man lytte mer til.

xoxo Synne, fått et nytt favorittdyr:)